meg og pakking

 

hva skjera, Tonje?

Skulle gjerne ha skrevet at jeg er ute på nye eventyr hver dag. Skulle gjerne ha sagt at jeg har vært på ørten konserter, besøkt 239847 byer og bare hatt det helt fantastisk med alle kjendisvennene mine. Neida. Joda. Bare litt. Jeg husker egentlig ikke hva som har skjedd i det siste. For det meste har det gått i skole, trening og bare henge med venner. Den siste uka har jeg begynt med full eksamensøving, begynner og kjenne at det nærmer seg nå hjelp hjelp. Er for det meste ganske trygg på de fleste fagene, untatt den ene matteeksamenen min. Eller to av dem - er ennå ikke ferdig med pensum, og i den ene matten min tror de ikke vi kommer gjennom hele pensumet før eksamen - great! Neida, det skal gå fint. Må jo verra positiv!!!!!!

Idag har jeg ikke gjort så mye. Sov over hos Izzie igår kveld, så kjørte foreldrene hennes meg og Sofia til treningssenteret i dag tidlig. SÅ BOLTE JEG SÅ SYKT MYE XDXD *insert instagram picture here* tulla. hehe. Mamma kommer ikke til å skjønne den. :)<3 Men nå har jeg endelig fått sendt avgårde en liten brøkdel av klesskapet mitt. Hvorfor pakket jeg med meg så mye? Hvorfor lot du meg ta med to kofferter mamma? Noen som blir med og gi bort alle klærne sine når jeg kommer hjem???


Nå skal jeg kose meg med den siste norske sjololaden min på 40 dager og en pose med bamsechips (eller to). I morgen skal jeg, Sofia og Glenda til Bournemouth så da blir det kanskje en liten video om jeg orker og mekke det da! HELDIGE DERE ER DA HÆ.

♥Tonje

edit: spiste begge posene med chips før jeg ble ferdig med dette blogginnlegget. RIP </3

bittersøtt

Når jeg først dro hit for 233 dager siden, kunne jeg ikke forestille meg hvor heldig jeg egentlig kom til å bli. Man ser ikke hva man har, før det er borte fra deg. Det burde ikke vær nødvendig for meg å si at jeg har fantastiske foreldre som har støttet meg gjennom hele denne berg- og dalbanen. Jeg har to nydelige søstre som jeg er så glade i, og jeg ser nå at jeg burde vist det bedre. Man går jo rundt i livet og tenker at alle kan lese tankene dine, at man ikke trenger og si "jeg er glad i deg" "du er så fin" og "jeg er heldig som har deg" mer enn på bursdagskortet. Vi er jo alle mennesker, og noen dager hjelper det når man hører slike ord fra mennesker du bryr deg om.




Så da jeg dro til England trodde jeg ikke jeg skulle bli som heldig som jeg er. Jeg trodde aldri jeg skulle få så gode venner her som jeg har fått. Jeg trodde aldri jeg skulle få to nye bestevenner, som jeg vet jeg kommer til å invitere i bryllupet mitt. Jeg trodde aldri jeg skulle ha en brite og finske boende hos meg sommeren 2013. Vi satt der på lørdag rundt kjøkkenbordet med grønnsaker og dip mellom oss. Musikken spilte lavt bak oss og vi pratet som vi normalt prater. Plutselig satt den ene av oss med tårer i øyene. To måneder, sa hun og bøyde hodet sitt. Det ristet såvidt i takt med de stille hulkene. Jeg rakte ut hånden, og til slutt satt vi alle og holdt hender. Bestevennene, skilt av hav og tidssoner. Så utrolig bittersøtt livet kan være. Jeg har funnet to perler som har gjort dette året så mye bedre enn jeg trodde det kunne bli, men tiden som en gang var altfor lang ble plutselig altfor kort. Så satt vi der, oss tre, og forbannet avreisen. Vi forbannet havet som skilte oss, livene våre som aldri ville bli det samme. Selv om to av oss skulle tilbake til "det normale", tilbake til de faktiske livene våre - visste vi alle at det ikke var helt sant. Det er ikke svart eller hvitt. Det er ikke Norge eller England.



Det er så vanskelig for en utvekslingsstudent å forklare til en ikke-utvekslingsstudent akkurat hva som farer rundt i hodet. En tanke varer ikke mer enn et sekund, før den blir vendet og vridd på til noe annet. På den ene side er jeg så takknemlig for (og burde si det oftere) for vennskapene jeg har fått her, familien min og vennene mine i Norge. På den andre siden er det så surt og ha den tikkende klokken i øret hver eneste dag. Ting kommer aldri til å være det samme som før, både i England og Norge. Jeg må finne en måte hvor disse livene jeg har skapt, kan bli til et liv.

 ♥Tonje

Maleriet mitt

Jeg drømmer meg vekk til når jeg skal trå hvor så mange har trådd. Selv om jeg følger samme sti som andre, lager jeg mitt helt spesielle fotspor for hvert skritt jeg tar. Vi er like, men annerledes likevel. Vi er formet av våre opplevelser, vi er bygget opp av erfaringer - feiltagelser som har blitt rettet opp. Feiltagelser vi begår igjen.
Hos noen kan man se arr som er gamle og nesten hvisket ut. - andre har åpne sår, gjemt bak en rad av hvite perler.

Jeg gleder meg til å møte dem. Jeg gleder meg til å høre deres sang, se maleriene de har skapt. Mer enn det, så gleder jeg meg til å dele selv. Vise mine arr, fortelle historien om hvordan de helet seg. Jeg gleder meg til å male et maleri for meg selv.
Sammen kan vi samle alle i et galleri. Alle med samme utgangspunkt, samme utkast, men et veldig forskjellig resultat.

<3 Tonje

51

DET ER VÅR! Sola skinner gjennom soveromsvinduet (klokken seks om morningen) og lyser opp hver en støvete krik og krok. Det er en deilig bris som svever rundt meg når jeg går til bussholdeplassen. Vårlukten flørter lekent med luktesansene mine - et lite hint av nyklippet gress, blomster som gror, insekt som våkner etter en lang vinter. Rosa blomsterknupper på trærne hvisker hallo til enhver som går forbi, og smiler til alle beundrerne som stopper opp for å nyte det vakre synet. Vår må være den fineste årstiden. En av de tingene som gjør våren enda bedre er jo selvfølgelig min fødselsdag. (Snart) atten år siden var min mor og far heldige nok til at storken la meg på dørstokken deres. Må nok si at jeg var nokså heldig også, storken var nære ved å plassere meg et sted i gokk - men så ble den sliten, og dumpa meg på Sola.

Uansett, siden jeg ganske nylig (fredag) brukte (altfor masse) litt mye penger - så har jeg gitt meg selv et shopping forbud. Trist, jeg vet. Det første steget er og innse at man har et problem. Jeg har en milelang liste på iPhonen som bare skriker DRIT I DET DA TONJE, BRUK OPP ALLE SPENNA DINE!!!! - men så så jeg Confessions of a Shopoholic og innså at jeg helst ikke vil ende opp som det. Jeg vil heller ikke at Luksusfellen banker på døra mi om tjue år. Derfor blir "shoppinglisten" min heller en ønskeliste til bursdagen min, og istedenfor å sende denne til hver eneste venn jeg har (jeg har 1 venn), legger jeg ut deler av den her! Yay? YAY!

Det klør i fingrene mine sånn jeg har så lyst å shoppe. Abstinensene begynner.

  1. Okei, dette her fant jeg ut igår (hvorfor har ingen sagt ifra før?!). BRUNO MARS kommer jo til Oslo i November. Selv om han er kjæresten min har han glemt og legga av VIP billetter til meg så derfor ønsker jeg meg en billett til bursdagen. Jeg tror det er en mulighet for at jeg feller 1(00000000) tåre(r) viss han synger "When I was your man". Jeg vet ikke helt hva lovene sier om menneskehandel; men om dere er ekstra gavmilde kan dere jo se om han er til salgs.



    2. Dette her punktet trenger en liten forklaring. Jeg har egentlig aldri vært noe "luksusdyr" når det kommer til vesker. Jeg har egentlig aldri sett poenget med vesker - man har jo lommer! Men, ting og mennesker forandrer seg - og jeg er intet unntak. Da jeg, Sofia og moren til Sofia var i London dro vi på et outlet som besto for det meste av bare masse designermerker. Det var som om jeg har bodd i en gråtte hele livet mitt, og først nå er det noen som viste meg veien ut - og til veskehimmelen?? Jeg kjøpte meg, ganske spontant, en DKNY veske - som jeg elsker - og så enda flere vesker der som fikk meg til å sikle. (Sofia måtte hente servietter, det var ikke et pent syn) Så nå har jeg guuugla litt rundt, og selv om jeg vet det er ca 0,01% sjangs at jeg noen ganger eier én av disse veskene - så kan vel en jente drømme?





    Okei, det er flere enn dette - men jeg orker ikke å lete mer.

    3. I tillegg til dette ønsker jeg meg nye skooooo. I hodet mitt har jeg verdens fineste sko, problemet er at de ikke finnes. Jeg er veeldig kresen, men jeg har funnet noen som duger. Det perfekte paret er et par høyhælte sandaler i svart skinn med reim rundt ankelen. De må ikke ha altfor høy hæl, men ikke kort kjerringhøyde heller.

    Begge fra Zara

    Fra Mango

 

4. Noe jeg har drømt om ganske lenge er de herlige Björg smykkene. Jeg vet jeg ikke er så flink til å bruke tilbehør, men viss jeg har noe så vakkert som et Björg smykke må vel det endre seg?




5. Jeg ønsker meg også (såklart) litt sminke. Hehe........... obsessed? Neida. For eksempel; Stila Convertible Blush i Petunia eller Gladiola, Daniel Sandler Watercolour Blush, Real Techniques Stippling Brush, OCC Lip Tar.

6. HVA MER nå da Tonje????? BØKER. Hellååeee, jeg føler meg så teit når jeg bruker sååå masse tid på facebook, instagram, serier - men ikke legger av tid til en god bok? Og nå som sommeren kommer er det jo perfffeeekkkkt siden da kan man ligge ute i hagen med et glass iste! Jeg ønsker meg spesielt The Fault In Our Stars  og Looking for Alaska av John Green, hele Confessions of a Shopoholic serien, Perks of being a Wallflower osv osv. En god bok likar æ. Norske bøker óg altså - må kanskje trene opp norsken min???



7. Okei, dette skal bli siste punkt siden nå kommer jeg ikke på mer; sommerkjoler/sommerklær! Selv om jeg skulle ønske jeg kunne shoppa som en gal her før jeg drar hjem blir nok det litt vanskelig når jeg kun har to kofferter jeg kan fylle opp. Jeg ønsker meg fine kjoler, skjørt, shortser, bikinier, topper, flatforms - alt mulig. Blir glad for nye ting jeg!


Har siklet etter denne kjolen fra Zara i det siste, men klarer ikke bestemme meg om jeg burde kjøpe den i hvit eller svart!

Til slutt vil jeg jo si at jeg blir glad for alt sammen! Men det er jo faktisk uungåelig og ha bursdag og at ingen spør hva man ønsker seg, så her har dere noen idéer. yay! 18 år om 51 dager jolo kreizi.

♥Tonje

 Edit: ØNSKER meg også treningsklær! Der. Da var jeg ferdig.

Edit 2: Ønsker meg også boken "Escape from Camp 14"

London bæibeeh

Tjohei, påske osv osv. Ser ut som det er fantastisk påskevær i kjære Norge - jeg koser meg masse med sur vind, regn og litt snø.

Uansett, her i England har jeg to uker med påskeferie som skal NYTES (nei, Sofia forlater meg imorgen tidlig så jeg kommer nok til å ligge i fosterstilling og spise sjokolade). På fredag tøffet jeg med toget bort til London og besøkte kjære søs. Det var sykt herlig og bare slappe av, præte og tulle og si æøå. Nå har jeg fått meg oyster kort til tuben så nå er jeg skikkelig londoner :Ppppp Jeg kan jo drømme da.

På fredagen gjorde vi ikke så mye, ettersom det var noe tull med undergrunnen (bombetrussel (neida, veit ikke)), så Hilde ble 1,5 time forsinka til Paddington Station. Jeg ble sittende der med et nytt oyster card, BLT bagel, en flaske vann og wifi. Da Hilde kom dro vi til Tesco og kjøpte litt mat til helga (les: masse mat). Etter middagen så vi på litt norsk kvalitetsunderholdning (Idol og Senkveld).



Vi hadde bestemt oss før jeg kom dit at vi ikke skulle stresse så altfor masse den helgen. Må jo prøve å spare litt penger (til denne helga når jeg skal shoppe med Sofia(;; ). Hilde hadde jo snakka noen scones opp til skyene, så da dro vi inn til Covent Garden for å spise dem til en sen frokost/lunsj. De var såååååå gode, og hele café/resturanten var sykt koselig så dit vil jeg gjerne igjen. Hele Covent Garden var dekorert med forskjellige påskeegg så da måtte jo jeg og Hilde ta noen bilder.


Faila hjerte i kaffen min da.



titteii Hilde

Vi gikk rundt i noen butikker også, men vi var veldig flinke og kjøpte ingenting! (utenom en øyenskygge fra The Bodyshop, men hallo - DEN trengte jeg). I Covent Garden har de også en Disney butikk som vi gikk innom, og da vi så Dory fra Nemo ble vi enige om at vi måtte på akvariumet Sea Life i London. Da vi kom hjem senere den dagen booka Hilde billetter til søndagen.




Når man går rundt der og ser på alle fiskene og skilpaddene lurer jeg på hvorfor jeg ikke er en havfrue. Skulle ønske jeg kunne ta en av de skilpaddene med meg hjem og koze med den. Eller en sel. Eller en pingvin (selv om de stinker litt).

Vi bestemte oss at det var nok med at vi lagte vår egen middag to dager på rad, så derfor dro vi på Café Rouge og koste oss med en skikkelig middag der. Regningen var ikke så koselig da men yolo.






Denne gangen har jeg faktisk en unnskyldning for hvorfor jeg kun har iPhone bilder. Jeg hadde pakket med meg kameraet (ikke laderen da.. HEH). Da jeg dro fram kameraet i akvariumet hadde det vært på i Gud vet hvor lenge, så det var jo helt dødt da. NEDTUR. Så, derfor får dere nøye dere med iPhone bilder (denne gangen også).

Alt i alt var det en kjempefin tur til London. Det var veldig herlig og ha litt søstertid, norsktid og kosetid. Neste gang jeg ser min kjære søster blir til attenårsdagen min (56 dager people! Skriv det ned i kalenderen).

Tonje♥

BTW jeg begynte og skrive dette onsdag forrige uke, så derfor er det litt sånn fail når jeg sier Sofia forlater meg imorgen når jeg egentlig har vært alene i en uke nå. TEHE! XD beste bloggeren i hele verden.

tåndjeee?

Det er flere ting man må bli vant med som utvekslingsstudent. Som for eksempel at en jente du har vært i samme tutorklasse siden September, fant ut IDAG at jeg er utvekslingsstudent. Greit det.... Det er også endel misforståelser. Noen dager er jeg Sofia, og Sofia er meg. Jeg er fra Finland men snakker norsk, Sofia er søsteren min og vi flyttet hit alene. Jeg forstår dem jo, jeg tror ikke jeg helt hadde klart å holde styr på hver bidige detalj om dem, men jeg forventer i hvert fall at de vet hva jeg heter. Problemet er at her i England har jeg mer enn et navn.

Mitt største mareritt ble virkelighet da folk begynte og uttale navnet mitt Tåndj. Ja, akkurat det kjære søs og typen hennes spådde. Det skjærer i ørene mine hver gang folk roper etter meg "Ey TÅNDJ!" Jeg har uttrykt flere ganger at "Noooo, mai neim is nåt tåndj. It is Ton-jeeeeee". Ah, næmmen da så - da ble det kallenavnet mitt da. Nydelig.



Lærerne da, de synes jeg synd på. Det må være vanskelig nok å huske på navnet til ca 23242 elever - men så kommer den fordømte utlendingen med navnet som ingen kan uttale. Jeg fikk til og med en mail fra business læreren min "Hello Tonje. I know you're name is spelled Tonje, but how do you pronounce it?". Det var sikkert 2-3 måneder etter skolestart. Han uttaler fortsatt navnet mitt Townjei. Jeg orker ikke en gang og rette på ham. Det finnes større problemer i verden.

Uansett, det som går mest rundt er Tanya. Som i Tanja. Jo jo, close enough MEN det er jo fortsatt ikke TONJE! Hvorfor, mor og far, måtte dere gi meg det mest norske navnet som finnes. Tror faktisk de synes etternavnet mitt er lettere enn mitt egentlige navn. Ja ja, man kan ikke gjøre noe annet enn å le! Nå som jeg sikkert har rundt tretti nye navn, kan jeg jo alltids bytte om etter hvilket humør jeg er i. Tanya, Tondj, Tondjei, Big T etc etc.

Nå skal det i hvertfall bli ekstra godt og dra til London og høre Hilde uttale navnet mitt på riktig vis!

♥Tonje

 

ting som gjør meg glad

















venner, familie, brev, planer, reise, harry potter og en feit Taylor Lautner.

Tonje

 

PS takk for alle fine ord på forrige innlegg, dere er fine!

Når sannheten skal sies

Føler meg som et emosjonelt vrak for tiden. Humøret går opp og ned som en jojo. Jeg blir glad for at jeg kommer hjem snart, jeg blir lei meg med tanke på at jeg må forlate allesammen. Humøret går opp for at jeg skal tilbake til Tananger, kebab og sommer. Det går opp for at jeg skal få besøk, og forhåpentligvis besøke folk i alle verdens kanter. Humøret går ned når dagene snegler forbi, humøret går ned når dagene løper fra meg. Humøret går opp siden jeg har så mye å se fram til. Det går ned igjen når jeg kan telle månedene jeg har igjen på én hånd. Det går ned for at jeg vet at overnattingsfesten ikke varer evig, og at vi snart må pakke tannkosten og vende snutene våres hver vår vei. Det går ned for man vet ting har forandret seg, selv om mennesker forblir de samme. Går opp for alle klemmer jeg skal få, alle smil jeg skal se og alle lattere jeg skal høre på en sen sommerskveld. Humøret går ned for jeg vet det ikke varer evig.

 

Folk sier de forstår hva jeg går igjennom - men det er ingen som virkelig kan forstå uten å ha opplevd det selv. Det er en helt unik følelse, som jeg ikke forventer eller unner noen å vite om. Den er umulig å forklare. En liten kommentar kan få meg opp i skyene, men samtidig kan den gjøre meg liten og skjør. Av og til føler man seg som en bipolar person uten piller. Verden kan være så ufattelig lys, og plutselig snu om til det dypeste mørket. Noen dager oser man av motivasjon og entusiasme, mens andre dager går man rundt med en klump i halsen.

 

Livet som utvekslinsstudent er ikke en dans på røde roser. Noen ganger kan det framstilles som en drøm hvor ingenting kan gå galt - men hverdagen er veldig annerledes. Det vil alltid være hendelser og ting som gjør livet surt, og når man er alene er det vanskelig å håndtere det. Personlig har jeg heldigvis ikke opplevd langstrakte uker med hjemlengsel, men det betyr ikke at det ikke er like fælt når det først treffer deg. Det skytes som en pil midt i hjertet ditt og smerten brer seg over hele kroppen som et laken av piggtråder. Man vet ikke hva som skal sies, hva som kan bli gjort. Man vet ikke hvem som kan forstå, eller om det er trøst å finne. Skal man ringe? Skal man gjemme seg? Skal man skru av lyse og sove det vekk?





Noen dager er bra, noen dager er ikke like bra og noen dager suger.

Vil ikke gjøre folk bekymra, men noen ganger må sannheten sies som den er - uten noe sugarcoating.

OFSTED, races, snop osv osv

Hallo der godtfolk,

uæ jeg blogger selv om jeg blogga igår elns. Masse LOL som skjer i kjære Cheltenham for tiden.

Denne uken er det hesteveddeløp (?) turnering (?) (har ikke peiling egentlig) aka Cheltenham horseraces. Ca 50 000 folk har komt til lille Cheltenham for å se på hester springe rundt en bane. Jadda! TIL OG MED en kongelig, datteren til Princess Anne. Glenda sa at dronningen kommer noen ganger, men siden hun nylig var på sykehuset så kommer hun nok ikke i år. Kanskje Prince Harry kommer da, så blir vi kjærester og så blir jeg prinsesse :Pppppppp Så slipper jeg og jobbe. Så kan jeg starte en prinsesseblogg. Ja. Livet har mening igjen... Uanset... Man kan se hvor internasjonal dette er når jeg hørte NORDMENN ute på shopping på mandag!


Var det interessant? Ja.

I tillegg til dette har OFSTED vært på skolen vår idag. OFSTED er en organisasjon i England som sender inspektører ut til skoler og "rater" skolen. På tirsdag hørte vi Mr. Kingham (rektoren) si over høytalerne "All members of staff must attend a meeting during lunch. Code 21". HAHA LOL - de har faktisk en kode for når OFSTED kommer. (OFSTED gir en dags varsel før de kommer). Etter lunsj fikk alle sixth formerere beskjed om å møte i salen for å få litt informasjon. Der forklarte de at det var veldig viktig at vi fulgte kleskoden, var framme i tide til skolen og oppførte oss. Til slutt la de til "It is important that you know we do not want to trick Ofsted but we want to show them the very best of you that we can". Ohhhh pleaaaseeee. Hver eneste lærer hadde planlagt noe ekstra bra til den timen, de var så himla mye strengere når det gjaldt kleskoden osv osv. Jeg ble så irritert siden 90% av tiden bryr de seg ikke, men med en gang fire inspektører kommer på skolen så blir skoledagen helt annerledes? Lærere hadde blitt igjen på skolen i flere timer  dagen før for å organisere osv osv - hvorfor er de ikke bare organiserte hver eneste dag så slipper de det? Ahhh....

Jaja, så kom jo en av inspektørene inn i mattetimen. Vi er delt inn i to mattegrupper, og min gruppe er de som må ta matteeksamenen omigjen i sommer. Inspektøren ga jo et fantastisk førsteinntrykk da det første han spurte oss var "So, it is obvious that you are struggling with maths, so my question for you is: why do you bother continuing with maths". Årewtbf, bare måten han sa det på som om vi er laget av papp! Da han spurte oss "Do you think you can do it" jeg bare "yeah thanks, I can do it". Uansett, de kommer imorgen også - så det blir spennende å høre hva de sier om skolen vår da.


bilde av meg

Okei. Må bare nevne en siste ting før jeg sier natta og ser serier. Idag fikk jeg pakke fra Norge. Det er alltid like kjekt, og vertsforeldrene mine tror jeg er like feit og matvrak hver gang. Holiday- og hvitløksdippene har blitt veldig poppis over pytten, så bra at jeg fikk seks stykker.

 

 

 OKEI LOVER, siste ting - denne tiden om tre måneder er jeg tilbake i TANANGER: WHAT! Heeeeelt rart og tenke på, så jeg lar egentlig være for det meste.



Nå skal jeg og bamse (og Sofia) se Pretty Little Liars, The Lying Game og Smash. Hurra for onsdag.

Tonje♥

Les mer i arkivet » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013
hits